Norges uheldigste mann

ER JEG NORGES UHELDIGSTE MANN? Sliter fortsatt med prolapsen min, og i går fikk jeg på toppen av det hele hekseskudd da jeg skulle peile oljen på min «kjære» Laguna. Føler meg så miserabel nå at det er på tide å mimre litt, ett år tilbake i tid da jeg var langt sprekere. Her er artikkelen jeg skrev for å hylle min treningskamerat Erik Nossum da han løp Norge på langs i fjor sommer. Den ble skrevet i begeistringens rus etter at jeg hadde vært med et bittelite stykke av veien, mitt første lille løp etter ett år med prolapsplager. Lite ante jeg da at plagene skulle komme tilbake og at det skulle gå enda et år (minst, jeg er fortsatt ikke bra) før jeg igjen ble sånn noenlunde frisk.

Norges tøffeste mann

I disse dager er ultraløper Erik Nossum i ferd med å gjennomføre et prosjekt som kan danne grunnlaget for Norges neste filmsuksess.

Unnskyld meg, men kan det stemme at undertegnde har den råeste fysikken? Erik Nossum i midten, Jan Christian Kaltenborn til venstre. Foto: Erik Alexander Nordby.

1. juli startet min frilanskollega, venn og treningskamerat Erik Nossum (55) på det som i mange år har vært hans store drøm; å løpe hele Norge på langs, fra Nordkapp til Lindesnes. Det er gjort før, gud vet av hvem, men vedkommende brukte 69 dager på den drøyt 2.500 km lange strekningen. Erik ønsket å gjøre det på 40. Det krever at han klarer å løpe i snitt halvannen maraton per dag, noe som for uinnvidde kan oversettes til ca 63 km. Hvorfor i det hele tatt begi seg ut på noe slikt? Hva er vitsen? Jeg vet ikke. Kanskje ikke Erik heller. Men mannen jobber til daglig som tegner, og når en tegner ser to punkter, får han lyst til å trekke en strek mellom dem.

I vinter har han trukket utallige imaginære streker mellom Nordkapp og Lindesnes, og nå gjør han det på ordentlig. En kronglete, skjelvende en, men en strek uten opphold. Hver meter koster mer enn man kan ane, og derfor vil det, når han endelig en gang når sitt endepunkt, være en av de vakreste han noen gang har tegnet.

Jeg har sett ham drikke saker jeg ikke en gang orker å forsøke å beskrive.

Erik er selvsagt ingen hvem som helst når det gjelder løping. Det er ikke hvem som helst som begir seg ut på et løp som dette. Han har mange maraton i beina, og er en av landets beste og smarteste ultraløpere. Best fordi han ofte kommer i mål foran de fleste andre, og smart fordi hans suksess bygger på egenutviklede metoder, både hva angår trening og kosthold, ikke minst når det gjelder hva han inntar og hvordan han inntar fast og flytende føde underveis i et løp. Jeg har sett ham drikke saker jeg ikke en gang orker å forsøke å beskrive, langt mindre forestille meg renne ned i min egen hals, men det virker. Og mannen får mer og mer kred for sine teorier i et løpsmiljø som, som så mange andre, er nokså konservativt.

Jeg lover; innholdet i termosen helt til høyre, merket med 47 Erik Nossum, er ikke noe du ønsker å helle i deg. Her fra Oslo Maraton for noen år siden. Foto: Nina Ansten.

Anyway. I tre uker har jeg småløpt for å komme i form (følgere av min blogg vil vite at jeg siden september i fjor ikke har rørt meg grunnet to prolapser i korsryggen), slik at jeg kunne følge ham et stykke på vei når han omsider kom til mine trakter. Mannen er selvsagt prate- og selskapssjuk etter snart 40 døgn stort sett alene. I dag var omsider dagen her, og selv om ryggen har kranglet såpass etter løpingen at jeg har måttet hvile den siste uken, var det ingen bønn. Man må stille opp for en mann som er gal nok til å gjennomføre et prosjekt som dette.

Starten for etappe nr 37 har gått, og følgebilsjåfør Marit Berg Bjerknes (i gult) gjør seg klar til å fotografere begivenheten. Foto: Erik Alexander Nordby.

Dagens etappe startet ved Olavsgård hotell på Hvam (Skedsmo), og planlagt endestasjon var Drammen. Regnet bøttet ned og jeg må medgi at jeg angret litt på at jeg hadde gått ut offentlig, på Facebook og Eriks prosjektside, www.norwayrun.net, og dessuten i en personlig sms, og skrytt av at jeg skulle henge meg på.

Foto: Erik Alexander Nordby.

Men nå, noen timer senere mens jeg sitter her på mitt landsted på Nøtterøy og skriver dette, angrer jeg ingenting. (Nei, vi har ikke løpt hit, jeg hang på til Sinsen, ble hentet av min kone, dusjet, og deretter kjørte vi ned mens vi forsøkte å se om vi et eller annet sted i duskregnet kunne få øye på Erik eller den røde følgebilen kjørt av tidligere president i organisasjonen Kondis, Marit Berg Bjerknes, som erstattet Eriks tapre kone Tove for et par dager siden). Det var hyggelig å få være med, ryggen fungerte stort sett bra, regnet ble erstattet med sol, og Erik ble oppriktig glad og inspirert av å få selskap. Men jeg var ikke alene om å stå for oppmuntringen i dag. Også en av Norges beste halvmaratonløpere, Jan Christian Kaltenborn, som representerte Eriks hovedsponsor, Oslo Sportslager, hang med fra Olavsgård til Sinsen. Dessuten dukket det etterhvert opp en dame ved navn Janniche Bergh. Og med litt flaks fikk han også følge av advokat og venn Gunnar Stake-Larsen m/ fler sånn ca fra Lysaker og noen kilometer sydover.

Gemytlig stemning mellom to tøffe og en ikke fullt så tøff løper. Foto: Erik Alexander Nordby.

Det ble mye prat om løping, om treningsmetoder, mat og drikke, og om veiene i nord-Norge. En etappe hadde åtte tunneller, hvorav den lengste var på 8,8 km. Mange av tunnellene måtte tilbakelegges iført maske mot eksos og veistøv. De fleste veiene var dessuten så smale, og med skuldre like magre som Erik sine er blitt etter all løpingen, at luftrykket fra trailerne stadig blåste ham og capsen hans i hver sin retning. Bare for å nevne et par av de enkleste utfordringene et løp som dette kan by på. Det er selvsagt et hundretalls andre, såvel mentale som fysiske, som til enhver tid må overvinnes, men det overlater jeg til den enkelte å forestille seg.

Det ser ut som om Erik ender opp med å bruke 42,5 dager (etter et par tunge etapper samt noen nødvendige omveier som har lagt ca 120 km til den opprinnelige lengden), og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Men Erik selv synes bare det er morsomt om noen forsøker seg. Jeg kommer ikke til å gjøre det, ikke en gang med bil.

Erik og hans følge har løpt/kjørt gjennom noen av landets mest øde og farlige landskap.

En mann som stakk innom i en pause i dag sa at han var stolt av å kjenne Erik. Det er jeg også, nå håper jeg bare at Tommy Wirkola, mannen bak Kill Buljo og Død snø, kjenner sin besøkelsestid og lager film avNorway Run 2010. Jeg mener, Erik og hans følge har løpt/kjørt gjennom noen av landets mest øde og farlige landskap, tatt seg gjennom områder hvor søringer er hatet som pesten, passert utallige rasteplasser for trailere hvor det garantert har ligget en og annen sjåfør som bare kilometer tidligere la for hat den gale løperen som opptok halve veibredden, og dessuten overnattet på en ny campingplass hver eneste natt (eierne har vært velvilligheten selv og stilt opp med gratis losji og annet, men gud vet hvem som ellers befinner seg mellom teltene?). Hvis det ikke er mulig å lage Norges svar på Picnic med døden på dette grunnlaget, så vet ikke jeg. Uansett; Erik Nossum er i skrivende øyeblikk Norges tøffeste mann.

Jan Christian Kaltenborn (til venstre) hos Oslo Sportslager i Oslo bygger nå opp det som skal bli Norges beste tilbud for løpere. Jeg skal dit snart for å kjøpe nye sko. Stikk innom du også. Foto: Erik Alexander Nordby.