I DAG BLE JEG INTERVJUET AV AUDUN LINDHOLM i forbindelse med at litteraturavisen Vagant er 25 år. Sammen med Trond Vestengen sto jeg for design og lay out da Vagant første gang ble utgitt i 1988. Trond hoppet av etter kort tid, men selv bidro jeg med min stadig mindre sikre formsans helt frem til (og med) nr 3 1989, da jeg slukket lampen i lysbordet for godt og i stedet begynte å skrive. Intervjuet kommer i neste utgave av Vagant, som gjennom hele året vil presentere jubileumsstoff i passende doser.
Hege Lunde, i dag markedssjef i Kopinor, var allerede i ung alder opptatt av feministisk litteraturteori. Vagant # 4, 1988.
Vestengen/Tande på sitt mest geniale: På forsiden av hvert nummer skriver en av utgavens bidragsytere avisens logo med sin egen håndskrift. Tar vi med ekstrautgaver er det blitt over 100 håndskrevne logoer gjennom årenes løp. En ungarsk forfatter sitter nå og knoter ned sin utgave for magasinet hvor vi blir intervjuet.
Godt mottatt
Først ut er altså vi som gjennom årene har bidratt på den visuelle fronten; designere, tegnere og fotografer. Hva kan sies om Vagants tidligste design og lay out? Vel, den ble iallfall godt mottatt, av såvel redaksjon som lesere og anmeldere. Enkelte gikk så langt som til å hevde at den var det beste ved avisen, men det varte ikke lenge, da redaktørene Gunnar Rebnord Totland og Alf van der Hagen etterhvert fikk godt grep om stoffet. Men du kan jo se selv, her er noen smakebiter. Klassisk, rent og pent, luftig og lekent, var noe av det vi forsøkte å oppnå – og det syns jeg vi klarte.
Barnebursdagen i 1993 (5 år) ble feiret med en EkstraVagant bok.
Gunnar Rebnord Totlands leder fra # 1, 1988, illustrert av Trond Vestengen. EkstraVagant 1993.
48 timer
Redaktør Lindholms intervju har tittelen «Lykken ved lysbordet» – en tittel som henspeiler på den euforiske tilstanden som griper en etter to døgn uten søvn og bare minutter unna deadline, akkurat i det øyeblikket man innser at man blir ferdig i tide også denne gangen. Men altså ikke uten de obligatoriske 48 søvnløse timene. Rart, det der. Vel, her er som sagt noen utvalgte oppslag. Ser fortsatt bra ut. Mon tro hvordan alle vi som sto bak dette ser ut i dag? Får snart vite, 16. april er det jubileumsfest!
Sober bruk av tilleggsfargen rød i artikkel om kinesisk litteratur. Vagant # 4, 1988.
Ikke fullt så sober bruk av tilleggsfargen magenta i intervju med Jon Fosse. Vagant # 4, 1988. Tross dette eksperimentet, eller kanskje på grunn av, ble Fosse aldri en rosablogger, men i stedet en litterær kjempe.
- Les! Vagant, Vinduet, bøker eller bare vaskelapper. Men les! – Sagt med litt flere ord av taletrengte professor Arne Melberg og ført i pennen av Alf van der Hagen. Vagant # 2, 1988.
4 dikt av Anne Torheim. Vagant 3, 1989.
Steffen Kverneland, Vagants rabiate, faste tegner, fyrer av i utgave # 2, 1988.
