En gammel klassiker - årsmodell 1995

Byrå: TBWA Foto: Nils Vik Modell: Jenny Vågan

10 grunner for å kjøre Porsche

Undertittel: Porsche sett fra en Laguna

1. Du har en.

2. Du holder ikke ut å frakte flere enn én svett og stinkende slamp hjem fra fotballtrening.

3. Du virker så spedbrystet i en ordentlig bil, f.eks. en Renault Laguna.

4. Du har svidd av en milliard kroner på ett år og måtte selge din kjære Koonigsegg.

5. Du er ikke klar over hva du gjør, du bare handler på instinkt.

6. Du tar aldri med deg mer enn én dame og én golfkølle på tur.

7. Du bor i en leilighet på 12 kvm og den virker stor når du kommer rett fra bilen.

8. Du har en tendens til å sovne bak rattet, men med denne så våkner du hver gang du får knærne i haka over fartsdumpene.

9. Du har en brillefin grunn til å slå opp med damer på over 120 kg.

10. Du blir behandlet som en konge hos Biltema.

Mål av Sidner

JUNI 2004, PÅ ET TRENINGSFELT i Nittedal. Det er siste trening før sommerferien for Nitte- dals fotballspillere født i 1997. På den ene banen spiller et rent guttelag mot et rent jentelag. Det er rått parti, mange av jentene har til og med sin første trening den dagen. Likevel, enkelte av dem besitter nok fart og kraft i bena til å knuse ethvert angrepsforsøk, såvel som guttespillernes bein og selvtillit, hvis de bare klarer å være på riktig sted til riktig tid.

På stillingen ørten mot null til guttene, er et slikt øyeblikk i ferd med å inntreffe. Og min egen mer enn spinkle sønn, Sidner, er intetanende involvert. Med farten til en ivrig snegle er han på vei mot mål, tilsynelatende alene med keeper. Men faren lurer i hans høyre blindsone, i form av en Pippi Langstrømpe-figur som er tre ganger så tung, åtte ganger så rask og kun fem tideler fra å bli den første fotballspilleren på dette nivået som faktisk dreper en motspiller under trening.

Men så, som ved et mirakel, roper plutselig jenta i mål til sin kraftige medspiller: «Hei, skulle ikke du stå i mål nå?» Og mens de to jentene bytter plass, kan Sidner uforstyrret trille ballen i mål, strekke armene i været og juble for sin fjerde scoring den ettermiddagen.

Jeg jublet for at min sønn hadde fått en ny sjanse i livet.

Denne teksten ble publisert i «Atlet - idrettens egen kulturkrønike», som en innledning til en bolk med tekster fra Eduardo Galeanos bok «Fotball i sol og skygge». Min egen tekst ble derfor forsøkt skrevet litt i Galeano-stil. Fotoene er fra Bygdeturneringen 2004, og er tatt av Magne Klann. Her kan du lese mer om boken «Atlet» og Dagbladets idétyveri.

Gubben og kiten

Gubben Aas (51) og kiten er gode venner. Flere burde skaffe seg en kite, synes gubben.

SØNDAG 3. APRIL 2011 gikk Red Bull Ragnarock av stabelen på Hardangervidda. 220 av verdens beste kitere møttes til dyst i tildels ekstrem vind. I skyggen, eller kanskje mer i le av denne spektakulære begivenheten, dro en gubbe fra Rotnes i Nittedal til Harestuvannet for sesongens siste kite-tur. Undertegnede var med, som flua på vinden.

Vinden og kiten

Men først: Gubben Aas, med fornavnet Morten, og kiten bor i et lite rødt hus med hage og en garasje som er så trang at hvis bilen skal inn, må vinden ut. Det liker kiten, for kiten elsker å erte vinden når han ikke har noe annet å gjøre. Og vinden er med på leken. Vinden er kitens beste venn, nest etter gubben, selvfølgelig. Men når gubben stiller til intervju noen dager etter vin- terens siste tur på Harestuvannet, ligger kiten og sover i sekken sin, med en liten gjenglemt luftlomme fra den siste turen som kosedyr.

- Hvis ikke vinden kommer til deg, må du gå til vinden. Det sa alltid min far.

- Hvordan i all verden fant du på å begynne å kite?

Gubben, som til daglig svever langt høyere enn noen kite, drar på det. Som pilot i Widerøe vet han litt om de øvre luftlag, om lunefulle lavtrykk og ustadig vind. Og etter at han sluttet å lafte tømmerhytter til seg selv og andre, som har vært en hobby og bigesjeft i mange år, har han også en del fritid. Fritid som forsvinner som røyk i vinden hvis han ikke får brukt den til noe fornuf- tig, eller morsomt.

- Jeg hadde vært fristet av det lenge. En av mine kollegaer er kiter, og han inspirerte meg til å komme i gang. Det var i 2009, og da jeg endelig fikk prøvd det, syntes jeg det var hysterisk morsomt.

- Er det vanskelig?

- Ja, litt, men det fins kurs man kan ta.

- Så du har tatt kurs?

- Nei, hallo, jeg er flyver, jeg hever meg over sånt (ler). Nei, jeg bare tuller, ikke skriv det. Jeg har rett og slett ikke hatt tid til å gå på kurs. Det er lettere å bare ta med kiten og la det stå til.

«Du må være forberedt på å slå deg litt.»

Drar man bare i de rette trådene, blir kiten litt mer medgjørlig.

- Hva må du ha av utstyr for å kite? Og, er det dyrt?

- Du må ha en kite, jeg har en såkalt «åpen foil» på 11 kvm. Den er ganske stor, og beregnet på moderat vind. Og så må du ha et trapes, en slags «bleie» som du tar på deg og spenner kiten fast i. Og selvfølgelig slalomski og -støvler. Da har du fort blåst av 15.000 kr totalt.

Kiten er utålmodig og drar i «bleia» til gubben.

Styre, ikke bli styrt

- Hva er det vanskeligste?

- Det er å styre kiten, i stedet for at den styrer deg. Men nå har jeg etterhvert fått taket på det, og har begynt å lære meg hoppteknikk.

- Høres skummelt ut? Hvordan foregår det?

- Da må du først få opp litt fart, så styrer du kiten til å snu, mens du selv fortsetter rett fram, og i det den snur løfter den deg opp, naturlig nok. Det er jo som å henge etter en bil. Du har ikke så mye du skulle ha sagt. Men kunsten er da å i nøyaktig samme sekund snu kiten igjen, slik at den fortsetter fremover mens du selv da svever. Du må være forberedt på å slå deg litt. Sist gang hadde jeg et ufrivillig hopp på 15 meter. Da slo jeg meg ... men det var først da jeg kom ned. Før det var det fint.

«Sist gang hoppet jeg ufrivillig 15 meter.»

Hvis ikke ti ville hester kan få deg opp av sofaen, prøv en kite!

- Er det ikke noe man kan gjøre hvis kiten går amok?

- Joda, det er to sikkerhetsmekanismer. Du kan kople fra de linene – såkalte bridles – som gir kiten løft. Og så kan du, i verste fall, kople kiten fra trapesen. Men da fortsetter jo kiten på egen hånd. Så aberet med det er at du risikerer å måtte gå ganske langt for å finne den igjen.

Pass på så ikke kiten stikker til skogs!

- Hvorfor bør Varingens lesere begynne å kite? Bortsett fra at det er morsomt?

- Fordi det er en fantastisk naturopplevelse. Og veldig god trening. Man blir fryktelig sliten etter noen timer. Her hjemme kiter jeg på Harestuvannet eller på Ørfiske. Men på fjellet kan man kite i terrenget, og det er den ultimate naturopplevelsen.

Kiter og isfisker i fredelig sameksistens.

En gubbe-greie?

- Er det mange kitere i Nittedal?

- Nei, bare meg. Det føles iallfall sånn. Jeg har møtt et par til i løpet av disse tre årene, men det har vært gubber som meg. Ungdommen glimrer ved sitt fravær. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Sier gubben, før han tusler hjem etter en lang arbeidsdag i de øvre luftlag over den norske fjellheimen. Vel hjemme i det vesle røde huset lister han seg nok stille forbi boden der kiten ligger og koser seg med luftpølsa si. Kiten har gjort sitt for i år. Kiten skal få hvile. For kiten er gubbens beste venn, nest etter kona og kidsa, selvfølgelig. Skjønt, det hadde nok vært helt annerledes hvis gubben hadde hatt en katt i stedet for en kite. Men det er en annen historie. Den får noen andre fortelle.

- Fin tur, syntes gubben.