JUNI 2004, PÅ ET TRENINGSFELT i Nittedal. Det er siste trening før sommerferien for Nitte- dals fotballspillere født i 1997. På den ene banen spiller et rent guttelag mot et rent jentelag. Det er rått parti, mange av jentene har til og med sin første trening den dagen. Likevel, enkelte av dem besitter nok fart og kraft i bena til å knuse ethvert angrepsforsøk, såvel som guttespillernes bein og selvtillit, hvis de bare klarer å være på riktig sted til riktig tid.
På stillingen ørten mot null til guttene, er et slikt øyeblikk i ferd med å inntreffe. Og min egen mer enn spinkle sønn, Sidner, er intetanende involvert. Med farten til en ivrig snegle er han på vei mot mål, tilsynelatende alene med keeper. Men faren lurer i hans høyre blindsone, i form av en Pippi Langstrømpe-figur som er tre ganger så tung, åtte ganger så rask og kun fem tideler fra å bli den første fotballspilleren på dette nivået som faktisk dreper en motspiller under trening.
Men så, som ved et mirakel, roper plutselig jenta i mål til sin kraftige medspiller: «Hei, skulle ikke du stå i mål nå?» Og mens de to jentene bytter plass, kan Sidner uforstyrret trille ballen i mål, strekke armene i været og juble for sin fjerde scoring den ettermiddagen.
Jeg jublet for at min sønn hadde fått en ny sjanse i livet.
Denne teksten ble publisert i «Atlet - idrettens egen kulturkrønike», som en innledning til en bolk med tekster fra Eduardo Galeanos bok «Fotball i sol og skygge». Min egen tekst ble derfor forsøkt skrevet litt i Galeano-stil. Fotoene er fra Bygdeturneringen 2004, og er tatt av Magne Klann. Her kan du lese mer om boken «Atlet» og Dagbladets idétyveri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar